Radonsug – slik fungerer det og dette bør du vite

Hva er et radonsug?

Et radonsug er et radonreduserende tiltak som brukes når radon hovedsakelig kommer fra grunnen under bygningen.

Radon dannes naturlig i berggrunn og løsmasser. Gassen kan transporteres med jordluft og finne veien inn i boligen gjennom utettheter og åpninger i konstruksjonen mot grunnen.

Et radonsug arbeider på en annen måte enn vanlig ventilasjon av rommene. Målet er å påvirke trykkforholdene under bygningen slik at radonholdig jordluft i mindre grad trekkes inn i boligen.

Et typisk radonsug består av ett eller flere sugepunkter, rørføring, radonvifte og et avkast som leder luften bort fra bygningen.

Slik fungerer et radonsug

Prinsippet er forholdsvis enkelt.

Det etableres et sugepunkt mot massene under gulvet. En vifte kobles til rørsystemet og trekker luft fra området under bygningen.

Dette skaper et lavere trykk i grunnen under gulvet. Radonholdig jordluft trekkes da mot sugepunktet og transporteres gjennom rørsystemet og ut av bygningen, i stedet for å finne veien opp i inneluften.

Hvor godt trykket sprer seg under bygningen avhenger blant annet av konstruksjonen og massene under gulvet. Derfor må radonsug tilpasses den enkelte bygningen.

I noen boliger er ett sugepunkt tilstrekkelig. Andre bygninger kan kreve flere sugepunkter eller en kombinasjon av forskjellige radontiltak.

Sugepunktet under gulvet

Sugepunktet er en viktig del av anlegget.

Ved radontiltak i eksisterende boliger etableres sugepunktet vanligvis gjennom konstruksjonen mot grunnen. Målet er å få god kontakt med luftvolumet i massene under gulvet slik at viften kan påvirke et størst mulig område.

Forholdene under gulvet varierer mye fra bolig til bolig. Pukk og andre luftige masser kan gi god trykkspredning, mens tettere masser eller oppdelte konstruksjoner kan gjøre det vanskeligere.

Det er derfor ikke mulig å si at én bestemt løsning passer alle boliger.

Rør, vifte og avkast

Fra sugepunktet føres radonholdig jordluft gjennom et rørsystem.

En radonvifte sørger for lufttransporten og trykkreduksjonen under bygningen. Viften kan være montert på forskjellige steder avhengig av hvordan anlegget er bygget.

Luften føres videre til et avkast hvor den slippes ut utendørs på en egnet måte.

Rørføringen bør være tett og stabil. Skjøter, fester og andre deler av anlegget bør derfor kontrolleres over tid.

Hvor kraftig skal radonviften gå?

Det finnes ikke én vifteinnstilling som er riktig for alle radonsug.

Behovet avhenger blant annet av bygningen, massene under gulvet, antall sugepunkter, rørsystemet og radonnivåene.

Forskjellige anlegg kan dessuten ha ulike typer vifter og regulering.

En høyere vifteinnstilling er derfor ikke automatisk bedre. Målet er at anlegget skal redusere radonnivået effektivt med en innstilling som passer det aktuelle anlegget.

Vifteinnstillingen bør normalt ikke endres uten at man vet hvorfor den står som den gjør og hvordan en endring påvirker anlegget.

Hvordan vet du om radonsuget virker?

At viften går betyr ikke alene at man kjenner radonnivået i boligen.

Den eneste måten å vite hvilken radonkonsentrasjon man har innendørs, er å måle.

Etter at et radontiltak er gjennomført bør det derfor gjennomføres en ny radonmåling for å kontrollere at tiltaket har hatt ønsket effekt.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler tiltak dersom radonnivået ligger over 100 Bq/m³. Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og under 200 Bq/m³.

Et radonsug trenger oppfølging

Et radonsug kan være i drift i mange år, men det betyr ikke at anlegget bør glemmes etter installasjonen.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler regelmessig kontroll av radontiltak. Blant annet bør man kontrollere at vifte og elektrisk utstyr fungerer, at rørene er hele og at eventuelle tettetiltak fortsatt er tette.

I praksis kan det også være fornuftig å følge med på skjøter, rørføring, sugepunkt, avkast og andre tilgjengelige deler av anlegget.

Smuss, kondens, blokkeringer eller endringer i anlegget kan i enkelte tilfeller påvirke funksjonen.

Derfor er det nyttig å ha dokumentasjon på hvordan anlegget er bygget og hvordan det har blitt fulgt opp.

Bør radon måles på nytt senere?

Ja.

Radonnivået i en bygning kan endre seg over tid.

DSA anbefaler at bygninger hvor det er gjennomført radontiltak måles omtrent hvert femte år. Ved alvorlige radonproblemer kan det være aktuelt å måle oftere.

Det bør også måles etter større ombygginger eller bruksendringer.

En digital radonmåler kan være nyttig for å følge utviklingen over tid, men ved dokumentasjon av årsmiddelverdi bør målingen gjennomføres etter anbefalt måleprosedyre.

Radonsug er ikke en standardløsning

To boliger ved siden av hverandre kan ha svært forskjellige forhold under gulvet.

Derfor må både behovet for tiltak og utformingen av et radonsug vurderes ut fra den enkelte bygningen.

I noen boliger kan radonsug alene gi svært god effekt. Andre ganger kan det være nødvendig å kombinere radonsug med tetting, ventilasjon eller andre tiltak.

Det viktigste er at tiltaket rettes mot årsaken til radonproblemet og at resultatet kontrolleres med måling.

Ta vare på historikken til radonanlegget

Et radonsug er en teknisk installasjon i boligen.

Det kan derfor være nyttig å ta vare på informasjon om når anlegget ble installert, hvem som installerte det, hvilken vifte som brukes, tidligere radonmålinger, utførte servicer og eventuelle endringer på anlegget.

Denne dokumentasjonen kan være nyttig både for deg som boligeier og ved senere service, feilsøking eller salg av boligen.

Radonkontrollen samler informasjon om radonanlegg, målinger, service og dokumentasjon på ett sted, slik at historikken kan følge anlegget over tid.