Radonanlegg ved boligsalg – servicehistorikk og dokumentasjon

Hvorfor dokumentasjon betyr noe ved boligsalg

Et radonanlegg kan bli stående i boligen gjennom flere eierskifter. For en ny eier er det derfor nyttig å vite hvorfor anlegget ble installert, hva slags tiltak som er utført og hvilke radonverdier som er målt.

Et radonsug er et aktivt teknisk tiltak. Det påvirker trykkforholdene under bygningen og leder radonholdig jordluft bort før den trenger inn i boligen.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler at radontiltak kontrolleres regelmessig, og at radonnivået følges opp med nye målinger over tid.

God dokumentasjon gjør det enklere å videreføre denne oppfølgingen når boligen får ny eier.

Hva er nyttig å ha dokumentert?

Har boligen et radonanlegg, kan det være nyttig å samle:

• Tidligere radonmålinger
• Måleresultater før og etter tiltak
• Type radontiltak
• Dato eller år for installasjon
• Hvem som installerte anlegget
• Informasjon om radonvifte og andre relevante komponenter
• Bilder av installasjonen
• Utførte servicer og kontroller
• Eventuelle avvik og utbedringer
• Senere radonmålinger

Det gir en historikk som viser hva som er gjort med boligen og hvordan anlegget har blitt fulgt opp.

Radonmåling etter tiltak

Når et radontiltak er gjennomført, anbefaler DSA at det måles på nytt. Det er selve radonmålingen som viser om tiltaket har hatt ønsket effekt.

DSA anbefaler også jevnlige radonmålinger senere. Hvor ofte bør vurderes i hvert enkelt tilfelle, men omtrent hvert femte år oppgis som et mulig utgangspunkt.

Har det gått lang tid siden siste måling, eller boligen er bygget om eller endret på en måte som kan påvirke radonforholdene, kan det være fornuftig å gjennomføre en ny måling.

Må man måle radon før boligen selges?

For en vanlig privatbolig er det ikke et generelt krav om at det skal gjennomføres en ny radonmåling bare fordi boligen skal selges.

DSA anbefaler likevel alle boligeiere å måle radon.

Dersom det allerede finnes radonmålinger eller boligen har fått utført radontiltak, er dette relevant informasjon om boligen som det er nyttig å ha tilgjengelig.

For utleieboliger gjelder egne krav. Utleier skal kunne dokumentere at radonnivåene er innenfor kravene i strålevernforskriften.

Hva bør følge informasjonen om anlegget?

Når en bolig med radonsug skifter eier, bør den nye eieren få nok informasjon til å forstå anlegget.

Det kan blant annet være:

• Hvor sugepunktet er plassert
• Hvor radonviften befinner seg
• Hvordan anlegget reguleres, dersom det har regulering
• Hvilken vifte eller annet utstyr som er installert
• Når anlegget sist ble kontrollert
• Når radon sist ble målt
• Resultatet fra tidligere målinger
• Kontaktinformasjon til installatør dersom dette er kjent

Det reduserer risikoen for at et fungerende radonanlegg blir stående i mange år uten at den nye eieren vet hva det er eller hvordan det bør følges opp.

Overføring av anlegget til ny eier

Et eierskifte betyr ikke at historikken til radonanlegget bør starte på nytt.

I Radonkontrollen er tanken at anleggets historikk skal være knyttet til boligen og selve radonanlegget. Ved eierskifte kan anlegget overføres til ny eier, mens relevant historikk beholdes.

Det betyr at den nye eieren kan få oversikt over blant annet:

• Anleggets RK-ID
• Registrert installasjon
• Tidligere servicer
• Dokumenterte kontroller
• Radonmålinger
• Bilder og dokumentasjon
• Registrerte avvik og utbedringer

På denne måten kan oppfølgingen fortsette selv om boligen skifter eier.

En radonhistorikk som følger boligen

Radontiltak kan fungere effektivt i mange år. DSA har blant annet undersøkt boliger der tiltak fortsatt hadde god effekt rundt 15 år etter at de ble gjennomført.

Samtidig anbefaler DSA at tiltak kontrolleres og at radonnivået måles over tid.

Når installasjon, service, målinger og dokumentasjon samles i én historikk, blir det enklere for både dagens og fremtidige eiere å vite hva som er gjort og hva som bør følges opp.

Det er derfor Radonkontrollen bygger opp en egen historikk for hvert registrerte radonanlegg.