Radonanlegg i borettslag og sameier – hvem følger opp at de fungerer?

Når ett radonproblem blir til mange radonanlegg

I en enebolig er det ofte forholdsvis enkelt å holde oversikt over ett radonsug. I et borettslag eller sameie kan situasjonen være helt annerledes.

Det kan være flere radonsug fordelt på ulike bygg, oppganger, kjellere og tekniske rom. Anleggene kan være installert på forskjellige tidspunkt og ha ulike vifter, regulatorer og løsninger.

Når installasjonen er ferdig og radonverdiene er redusert, er det lett å tenke at problemet er løst for godt.

Men et aktivt radonsug er et teknisk anlegg som skal fungere over tid.

Hvem sjekker egentlig at viftene fortsatt går?

Dette er et enkelt spørsmål som ikke alltid har et tydelig svar.

En radonvifte kan stå i en felleskjeller eller et teknisk rom som få besøker. Dersom ingen har en fast rutine for kontroll, kan det gå lang tid mellom hver gang noen faktisk ser på anlegget.

I tillegg kan styremedlemmer skiftes ut, tidligere dokumentasjon bli vanskelig å finne og kunnskap om hvorfor anleggene ble installert forsvinne over tid.

Da kan spørsmålene fort bli mange:

• Hvor mange radonanlegg har vi?
• Hvor står de?
• Hvilke boliger eller områder betjener de?
• Hvilken vifte er montert på hvert anlegg?
• Når ble anleggene sist kontrollert?
• Når ble radon sist målt?
• Finnes det tidligere målerapporter?
• Har noen av anleggene hatt feil eller avvik?
• Hvem følger opp dersom en vifte stopper?

Det viktigste er derfor ikke bare å installere tiltaket, men å ha en tydelig og praktisk plan for hvem som følger det opp.

Radontiltak bør kontrolleres over tid

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler at radontiltak kontrolleres regelmessig.

Blant annet bør det kontrolleres at vifter og annet elektrisk utstyr fungerer, at rør som fører radonholdig jordluft er hele, og at tettetiltak fortsatt er tette.

DSA anbefaler også oppfølgende radonmålinger for å kontrollere at tiltakene fortsatt har ønsket effekt.

Det betyr at det ikke er tilstrekkelig å vite at en vifte fungerte den dagen anlegget ble installert.

At viften går er ikke det samme som en radonmåling

En teknisk kontroll og en radonmåling forteller to forskjellige ting.

Ved en teknisk kontroll kan man undersøke tilgjengelige deler av radonanlegget og blant annet se om viften er i drift, om rør og skjøter ser hele ut og om det finnes synlige forhold som bør følges opp.

Men kontrollen forteller ikke alene hvilket radonnivå det er inne i boligene.

Det er radonmålingen som dokumenterer radonkonsentrasjonen.

Derfor bør teknisk oppfølging av radonanlegg og radonmålinger ses i sammenheng.

Radonmåling i borettslag og sameier

DSA har egne anbefalinger for radonmåling i boligblokker.

Leiligheter med kontakt mot bakken er spesielt viktige å måle. Dersom borettslaget eller sameiet ønsker å måle blokken som en helhet, anbefaler DSA at alle leiligheter med bakkekontakt måles, sammen med et representativt utvalg av leiligheter videre oppover i bygningen.

Hvilke boliger som bør måles må derfor vurderes ut fra hvordan bygningen ligger mot terrenget og hvordan den er konstruert.

Utleie gir egne krav

Dersom en leilighet i borettslaget eller sameiet leies ut, gjelder radonkravene i strålevernforskriften for utleier.

DSA opplyser at utleier skal kunne dokumentere at radonnivåene er forsvarlige.

For en eier som selv bor i leiligheten og ikke leier ut noen del av den, gjelder ikke de samme forskriftskravene. DSA anbefaler likevel alle å måle radon hjemme.

Det er derfor viktig å skille mellom myndighetskrav og anbefalt oppfølging.

Utfordringen blir større når det finnes mange anlegg

Har et sameie to radonsug, kan det være forholdsvis enkelt å holde oversikten.

Har man 10, 20 eller flere anlegg fordelt på flere bygg, blir behovet for systematikk større.

Et regneark, gamle e-poster og dokumenter lagret hos tidligere styremedlemmer kan fungere en stund, men informasjonen bør helst knyttes til det enkelte radonanlegget.

For hvert anlegg er det nyttig å vite:

• Hvor anlegget er plassert
• Hvilket bygg eller hvilke områder det betjener
• Anleggstype
• Fabrikat og modell på vifte
• Installasjonsdato dersom den er kjent
• Hvem som installerte anlegget
• Tidligere service og kontroller
• Registrerte avvik og utbedringer
• Bilder og dokumentasjon
• Tidligere radonmålinger
• Når anlegget bør følges opp igjen

Da blir informasjonen mindre avhengig av hvem som til enhver tid sitter i styret.

Én samlet oversikt over radonanleggene

Radonkontrollen er utviklet for å gjøre denne oppfølgingen enklere.

Hvert radonanlegg kan registreres separat og få sin egen RK-ID, samtidig som flere anlegg samles under samme borettslag eller sameie.

Styret eller den ansvarlige kan dermed få oversikt over blant annet:

• Registrerte radonanlegg
• RK-ID for hvert anlegg
• Plassering
• Vifte og anleggsinformasjon
• Siste og kommende service
• Radonmålinger
• Avvik
• Bilder og dokumenter
• Historikk over utført oppfølging

Målet er at informasjonen skal være tilgjengelig også når styret, vaktmester eller forretningsfører skiftes ut.

Faste servicerunder kan forenkle oppfølgingen

Når flere radonanlegg ligger i samme borettslag eller sameie, kan de ofte følges opp samlet.

I stedet for at hvert anlegg håndteres som en enkeltstående sak, kan flere anlegg kontrolleres på samme servicerunde.

Eventuelle avvik dokumenteres på riktig RK-ID, slik at styret får en samlet oversikt over hva som er kontrollert og hva som eventuelt bør følges opp videre.

Det gjør det enklere å svare på et viktig spørsmål:

Når noen spør om radonanleggene fortsatt blir fulgt opp – kan dere dokumentere hva som faktisk er gjort?

Fra installasjon til langsiktig oppfølging

Et godt radontiltak skal ikke bare redusere radonnivået når det installeres. Det skal fungere over tid.

For borettslag og sameier med flere radonanlegg blir derfor struktur, dokumentasjon, radonmålinger og tydelig ansvar for oppfølging særlig viktig.

Radonkontrollen kan samle historikken på ett sted og bidra til at anleggene ikke blir glemt i en kjeller eller et teknisk rom etter at de er installert.